Manusforfatterens tid er nå?

Etter å ha lest Aftenposten K sitt inspirerende stykke om at det er en ny generasjon tv-forfattere som skal forandre norsk dramaproduksjon, er jeg både optimistisk og skeptisk. Nå skal altså manusforfatteren få større frihet/påvirkningskraft og være en større del av sluttproduktet, slik som hos storebror Danmark.

Den største fallgruven for norsk drama nå er at vi gjør som i Danmark og lar de beste manusforfatterne skrive de beste historiene, for SÅ å tro at det ordner seg. For det er jo ikke akkurat de gode historiene det har skortet på i for eksempel Erobreren og Halvbroren. Jeg venter i spenning på å se om produsenter, regissører og ikke minst skuespillere er gode nok til å formidle intensjonen fra manusforfatterne som har The Wire, Mad Men og Broen som rettesnor.

 House of Cards

Jeg tror ikke de beste regissørene og skuespillerne i Norge har sett verdien av TV, slik som i Danmark og USA. Jeg ser ikke for meg at Erik Poppe er klar for å gjøre det David Fincher har gjort med House of Cards, og det er her skeivfordelingen ligger som en mare for meg. Det hjelper ikke å ha førsteklasses manus, med annenrangs regissører og skuespillere. Det beviser vi gang på gang, og det er jo måte på hvor mange serier Baasmo Christiansen kan spille i.

NRK skal ha for å ha adoptert både Halvbroren og Erobreren (ca. 50 mill), men de beviste at det å bruke mye penger på gode bøker ikke nødvendigvis blir suksess, selv om de fastslår ukentlig suksess i seertall og Halvbroren vant riktig nok en pris i Seoul.

Publikum er med rette beinharde og seeren måler jo det man ser på tv mot alt det andre som blir vist. I Halvbroren ble vi (publikum) mest opptatt med å fokusere på nordnorsk dialektbruk, i stedet for å la oss rive med i Per Olav Sørensens regi. Erobreren hadde noen fatale specialeffects-klipp, som ødela det meste for min del. Stakkars manusforfatter, tenkte jeg, flere ganger.

 Halvbroren

Hadde det blitt en sesong to av Lilyhammer basert på storyen alene og ikke at sesong en ble en salgsuksess? Jeg tror ikke at NRK hadde turt å satse basert på gode manus og dårlige seertall, men her kan jeg ta feil. Jeg håper de som skriver nye serier nå får tid til å tenke storyer i det lange løp og skrive storyer for TV, med hjertet.

En av mine favoritter er Mad Men og det sies at om sesong en ble gitt ut i dag ville den ikke ha slått an. Hypotetisk selvsagt, men det å kaste seg på en bølge fra Skagerak som om danskene har den hellige gral er jeg usikker på om er den rette veien å gå. Det kan inspirere, men vi må ikke bygge nasjonalfundamentet på det, vi må gå egne veier, ikke gjengrodde stier, som styrker hele produksjonen.

 Helt perfekt

Jeg skulle ønske at TVNorge kastet seg på dramabølgen og tok det like seriøst som de har klart å gjøre med komedie. Jeg tror det er der manusforfatterne har fått blitt med lengst i perioden frem til det ferdige produktet og regissørene har fått tillit, og det håper jeg man våger hos NRK og de produksjonsselskapene som har sagt at det er slik det skal bli fremover.

Nå venter jeg i spenning på filmadopsjonen av boka Beatles og satser på at det blir den siste adopsjonen på en stund. Storyen som er en del av vårt forfatterarvesølv er jo skrevet av Saabye Christensen og for at det skal bli skikkelig bra er det danske Peter Flinth i regissørstolen. Jeg vet at Gud grep inn og berget filmen fra å bli regissert av Sandberg og Rønning, men det må da finnes noen verdige i Norge. Jeg føler det blir som å leie inn Bendtner på landslaget for å tro at den norske klubbfotballen blir bedre. Jeg fatter det ikke.

 Klovn

Vi kan se oss blinde på Danmark og tenke at det er slik ting skal bli Helt Perfekt, men det er jo tross alt Klovn som gjelder. Vi må gi våre egen Klovner tillit slik at vi som skapere kan utvikle oss i alle ledd. Det er da vi blir gode, det er da vi blir det vi skal være og ikke det danskene er.

Med hell og lykke til de som nå svetter ut nye norske manus og ideer.